Jeg kopierte noen gamle familiebilder her om dagen og da dukket disse to opp. Da kom jeg til å tenke på livene de levde og valgene de tok og fikk lyst til å dele historien med dere;
Dette er min bestefars biologiske foreldre. Min bestefar var født i 1909 så dette er mange år siden. Min oldemor var fra enkle kår, mens oldefar var fra storgård og slekten var vel regnet for fint folk å være. Hvordan de traff hverandre vet jeg ikke, men det endte som det ofte kunne gå, hun ble med barn. Så skulle det bli bryllup, på kirketrappen sto min oldemor og inne i kirken satt gjestene. Men, oldefar dukket aldri opp. Da bestefar ble født ble han gitt bort til et barnløst ektepar i nærmeste by. Han fikk en god oppvekst og ble nok gitt mange muligheter som ikke var alle forunt den gang.
Det gikk noen år etter at bestefar ble født og hvordan det skjedde, eller hvorfor det vet jeg ikke, men historien gjentok seg. Oldemor ble atter gravid og hun ble nok en gang sviktet. Denne gangen beholdt hun barnet, en jente og flyttet til en by et godt stykke unna. Der livnærte hun seg som skredder for de rike. Oldemor giftet seg aldri og forble enslig livet ut. Livet som enslig mor var nok tøffere den gangen. Oldefar giftet seg heller aldri.
Hva de tenkte og følte, hvorfor ting ble som de ble, det forteller ikke historien. Jeg må tro at oldemor har følt veldig sterkt for denne mannen siden historien gjentok seg. Kanskje det var de ytre omstendighetene som skilte de, hva vet jeg. Det kan ha vært mange grunner.
Det gikk noen år etter at bestefar ble født og hvordan det skjedde, eller hvorfor det vet jeg ikke, men historien gjentok seg. Oldemor ble atter gravid og hun ble nok en gang sviktet. Denne gangen beholdt hun barnet, en jente og flyttet til en by et godt stykke unna. Der livnærte hun seg som skredder for de rike. Oldemor giftet seg aldri og forble enslig livet ut. Livet som enslig mor var nok tøffere den gangen. Oldefar giftet seg heller aldri.
Hva de tenkte og følte, hvorfor ting ble som de ble, det forteller ikke historien. Jeg må tro at oldemor har følt veldig sterkt for denne mannen siden historien gjentok seg. Kanskje det var de ytre omstendighetene som skilte de, hva vet jeg. Det kan ha vært mange grunner.
Hvordan kjenner jeg til historien? Da bestefar var blitt voksen og fått egne barn, leitet han opp sin biologiske mor. Han fant henne og tok henne med hjem og lot henne leve de siste årene av sitt liv der.
4 kommentarer:
En fasinerende historie...og kanskje til ettertanke...Jeg er veldig glad i historier, og elsker å høre min farmor fortelle...det er som å bli hensatt tibake til svunnen tid, og se de i et annet lys...De har vært unge og vakre, elsket og tapt, slik som oss! Bare årstallet er forandret...Ha en flott dag!
Takk for at du delte denne historien! Ha drevet litt med slektsforskning, og synes det er utrolig interessant å finne historier om forfedrene. Det setter ting litt i perspektiv. Også må jeg jo si at den kommoden du fikset opp ble kjempefin, og sengegavlen likeså!
Det var litt av en historie. Forelskelsen og kjærligheten (og sviket...), er sterk uansett tid og alder. Og at din bestefar tok seg av sin biologiske mor i hennes siste leveår synes jeg var nydelig.
For en historie...Er jo bare slikt en leser om i bøker....
Må ha vært en sterk kvinne din oldemor, som bestemte seg for å beholde sitt andre barn, og være alene mor, for det har helt sikkert ikke vært bare enkelt!
Så skjønt at de fikk de siste årene sammen iallefall!
Flott historie, som nå kommer til å bli fortalt videre, siden du har fått bilder, og da vil nok barna dine spørre en gang når de blir større også!
Legg inn en kommentar